Jakten på dybdelæring: – Verden er ikke delt opp i fag

  • Verden er ikke delt opp i fag

I over 40 år har Ringstabekk ungdomsskole i Bærum hatt fokus på virkelighetsnær læring. Vi inviterte oss selv på besøk for å lære.  

– Det er viktig å forstå at verden ikke er delt opp i fag. Det er fint å jobbe med mange ulike fag sammen. Hvis jeg skal jobbe med for eksempel KRLE eller skrive en tekst, da trekker jeg inn andre ting jeg kan også.

Elev 15 år, Ringstabekk ungdomsskole

Sitatet over beskriver godt hva dybdelæring handler om. På Ringstabekk ungdomsskole i Bærum lar man elevene møte helhetlige og virkelighetsnære undervisningsopplegg, der store deler av opplæringen skjer gjennom tverrfaglige og problembaserte metoder.

Disse metodene utvikler elevenes ulike kompetanser. Trening av grunnleggende ferdigheter inngår som en naturlig del av de tverrfaglige forløpene. Skolens sentrale tverrfaglige metoder er prosjektarbeid, storyline, problembasert læring (PBL) og entreprenørskap. Lærerne bruker også pedagogiske spill og simuleringer.

Lærerne i hvert lærerteam planlegger og gjennomfører tverrfaglige læringsforløp i periodebolker på seks til åtte uker. Opplæringen skal være variert og utfordre elevenes ulike forutsetninger. Du kan lese mer om Ringstabekk skoles pedagogiske plattform her.

Elever påvirker læring gjennom styringsgrupper

Ofte er det elevene ved Ringstabekk skole som presenterer resultatene fra elevundersøkelsen for sine klasser, og de fleste elevene deltar i styringsgrupper for å planlegge innholdet i periodeplanene i løpet av sine tre år ved skolen. I følge elevundersøkelsen opplever elevene ved Ringstabekk skole at opplæringen i stor grad er variert, praktisk og relevant.

Et eksempel på et læringsforløp for åttende trinn er «Sosiale medier – Sofie Elises verden». Dette temaet var et forslag fra lærerne, og med hovedfokus på blogg. Elevene som satt i styringsgruppen for trinnet spilte inn at fokus på blogg var noe de opplevde som lite relevant. De bruker mye mer tid på andre sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram.

Dermed kunne lærerne utfordre elevene til å presentere hvorfor andre sosiale medier enn blogg bør være fokus i læringsløpet, og elevene fremhevet at læringsutbyttet de ville sitte igjen med ville være mye større og mer relevant om skoleprosjektet tok utgangspunkt i de kanalene elevene benyttet mest.

Et annet elev-argument var at kompleksiteten i de ulike kommunikative uttrykkene som er mulige på for eksempel Facebook er mye større enn i en blogg. På Facebook kan man kommentere, like (i ulike grader), lenke, tagge, oppdatere status, invitere og ikke minst utelate. Det er en digital arena som mange tyr til for å få bekreftelser på at man er bra nok. Elevene spilte videre inn at de ønsket å produsere videoinnhold som dokumentasjon på hva de har lært om sosiale medier.

Video for å dokumentere læring

En av elevgruppene lagde en elev-video som het «Jakten på likes». Elevene laget manus, tildelte roller og spilte skuespill som omhandlet avhengigheten og bekreftelsen av å få likes på bilder og statuser, og smerten ved fravær av likes. En annen elevgruppe laget en elevvideo som omhandlet «Falske brukere – hvorfor opprettes de, og hva ønsker de som oppretter disse å oppnå?». Prosjektet endte opp med 18 ulike filmer – laget av fire elever per film.

Hver gruppe hadde definert roller som regissør, hovedrolle, produsent og ansvarlig for storyboard, for å fylle roller som må betjenes i ekte filmproduksjon. Elevene fortalte at de hadde lært mye om videoredigering. Skolen arrangerte til slutt en Oscar-utdeling der alle filmene ble vist, og elevene stemte frem en vinnervideo. Lærerne hadde pyntet fellessalen med rød løper og alle møtte i penklærne til prisutdelingen.

…og så skjer det ting underveis

Dette er en gjentakende formulering, nærmest som et mantra, fra både elever, lærere og rektor ved Ringstabekk skole. At det skjer noe uforutsett er den del av pedagogikken deres, ved at læringsløpet inneholder forstyrrelser, som utfordrer både elever og lærere.

Dette viser hvor godt forankret den virkelighetsnære læringen er ved skolen. Elevene får oppleve overraskende elementer som de lærer å håndtere. Skolen er ikke bare opptatt av alt elevene skal vite, men også at de skal kunne bruke det de lærer i uforutsette situasjoner.

Aktive elever gir læring

Vi spurte elevene: Hva var det viktigste dere lærte i prosjektet, som startet med Sofie Elise, men som endte opp i så mye mer?

Elevene svarte følgende: At man virkelig må tenke seg om og være kritisk, selv om man tenker at man bare skal være morsom. Elevene forteller at de har blitt mer bevisste på hva de skriver på nettet, og at man ofte bør uttrykke seg på andre måter.

– Vi ble overrasket over hvor gode skuespillere enkelte av guttene var. Flere klarte å gråte på kommando til og med. Prisen for beste kvinnelige skuespiller gikk faktisk til en gutt.

Hva lærte vi i Conexus av dette besøket? Vi så aktive elever som ble brukt som ressurser av sine lærere, allerede i planleggingsfasen av læringsløpet. Vi så elever som selv fikk medvirke i hvordan de skulle dokumentere egen læring via video, og så vi hvordan lesing, skriving og digitale ferdigheter ble integrert i et tverrfaglig læringsløp, med fokus på livsmestring og medborgerskap.

Ringstabekk skole imponerte oss med elever som fikk trening i kritisk tenkning og samarbeid, gjennom å lage film om baksiden ved sosiale medier. Dette la til rette for gode etiske diskusjoner rundt høyaktuelle kommunikasjonsformer på nettet. Ikke minst gjorde det inntrykk at elever snakket med begeistring om prosjekter, som de virkelig kommer til å huske.

Vi anbefaler alle å følge med på hvordan elever, lærere og rektor jobber sammen på Ringstabekk skole. Les mer om skolen og rektor Bjørn Bolstads tanker om fremtidens skole her.

Ønsker du å lære mer om hvordan du eller din skole kan jobbe smartere med dybdelæring? Ta kontakt med Nina Smeby på 416 15 068 eller på nsm@conexus.no